God morgen alle sammen.
p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px ‘Helvetica Neue’; color: #454545}
“Sometimes I wish he would go to far and just kill me. Other times I wish he would go back to who he once was” – Grace
Et brev fra datter til mor.
Kjære mamma.
Jeg velger å skrive et brev til deg fordi jeg føler at du ikke forstår meg i det hele tatt.
Dette handler ikke om at jeg synes synd på meg selv eller ikke vil være mamma, dette handler om at det er nok. Jeg orker ikke mer.
Jeg har arvet mange ting fra deg og sider, og det er stortsett alle de fine sidene jeg setter veldig pris på og har stor nytte av i hverdagen. Men jeg har også arvet endel siden fra pappa, og i mine øyne er det noen av de dårlige sidene.
Han har noe jeg kaller “gi faen” genet, som handler om at når alt går imot en, da mener jeg alt og alle. Så gir man faen, man gir opp og gidder ikke å bry seg mer.
Det er en forférdelig egoistisk og dårlig egenskap, men jeg har den jeg også, dessverre og jeg har kjempet mot den mange ganger. Både i skolesammenheng, jobbsammenheng og ellers i hverdagslivet.
Det er noe jeg er veldig klar over og har vært klar over det siden ungdomstiden. Da jeg ble mobbet mye og var så sinna.
Ellers har jeg også en annen egenskap at jeg isolerer meg veldig når ting er tungt og vanskelig. Jeg vil helst ikke snakke om det, legge det over på de rundt meg og lage masse oppstyr bare fordi jeg føler meg dårlig. Så det er jeg som prøver å “beskytter” deg og venner for konflikter som med meg og barnefar, ting som har skremt meg, gjort meg veldig lei meg og da igjen gitt meg et dårlig spisemønster.
Det er så mye jeg føler du ikke helt forstår, kanskje fordi vi er ganske ulike på noen ting og at det er de tingene du mislikte mest med pappa.
Jeg er mer åpen for å ta imot hjelp for alle mine problemer, skal være 100% ærlig ovenfor behandlere og dere. Men værsåsnill ikke tro at jeg later som, at jeg ikke er utslitt og ikke har vondt i kroppen. Fordi det er jeg og kroppen verker av angst og spenninger i ryggen.
Men endelig får jeg hjelp, jeg skal bruke den. Dette skal gå bra. Lover deg.
Elsker deg, Mamma.
Løper fra meg selv…
Hver morgen, våkner jeg av at jeg gråter – enten fordi jeg drømmer noe trist, vondt eller kjipt. Videre ligger jeg i fosterstilling og gråter – hulker ustoppelig. Kjennes ut som om verden er over, kroppen ikke orker med, hue er like slitent – om ikke mer fra du sovna dagen før.
Videre ligger jeg å fryser, er varm, kald, varm, kald, varm kald. Da snakker jeg ikke sånn; “huff, så kjølig det er her” – men, sånn; iskald inni beina dine i kroppen, men plutselig glovarm, nesten brennende følelse i dypt inn i beinmargen. Samtidig svetter man, enten av varmen, eller så kald svetter man. Enten eller, uten pause. Det blir bare værre og værre – jo, lenger jeg utsetter å spise morgen pillene mine så blir jeg fysisk, psykisk og tilslutt så dårlig at jeg får dårlig mage og kan kaste opp.
Drar man dette enda lengre har jeg erfart alt fra; muskelkramper, redusert bevegelse i armer, bein, nakke. Musklene har fått slappet av så lenge på disse medisinene så når man plutselig kutter ut, ja da spennes hver eneste muskel for å fortelle deg at du må ha noe – piller. Som kroppen og du har blitt fysisk og pyskisk avheng av.
Dette er bare en liten del av hvordan abstinenser, hvordan kroppen reagerer og dette er også veldig individuelt fra person til person – psyke til psyke.
Uansett, jeg føler hver morgen er et helvete – hvor jeg prøver å finne en dose som fungerer for denne dagen. Man får fort toleranse for disse type medikamenter, så den dosen legen sier jeg skal ta i dag, funker ikke. Jeg merker ingenting. Fordi kroppen min er så vant til å få dette, bruke dette at det demper verken angst eller noe av de problemene jeg i utgangspunktet startet med de for.
Problemet mitt nå er pillene og at jeg løper hele tiden fra meg selv for å ikke bli syk.
Ha en fin etter middag.
Lina
♥ Sommern 2017 ♥
God morgen alle sammen.
Tenkte det kunne være hyggelig å få se litt bilder fra sommern min.
VI starter i Mai.. da skjedde det mye tunge ting, som forandret livet mitt for alltid.
Buddy, min bestevenn for 7 år. Fikk han som valp i 2010, måtte avlive han pga sykdom.
Den største hjertesorgen jeg har opplevd hittil, han var min nærmeste, den som alltid var der, uansett hva. Han var en terapi hund, som viste når han skulle trøste eller holde seg unna. Han var helt fantastisk, mot meg, sønnen min og alle vi møtte på vår vei. Savner deg, Buddy <3
Hvil i fred, bestevennen.
Buddy – 2010 – 2017.
Juni:
Typisk meg, kan ikke la være da.
Gamlebyen, i mitt hjerte.
Endelig tid for kort kjørt, knestrømper og korte magetopper. Elsker denne årstiden.
Juli:
Ja, ble endel bading på Sørenga. Kan ikke forstå hvorfor jeg ikke har brukt dette stedet før denne sommern, det er jo helt fantastisk der borte.
Rent, koselige resturanger og barer. Masse forskjellige steder man kan slå seg ned, henge ut, bade, sole seg, møte andre mennesker.
Nei, dette er en av mine aller fineste sommer minner og dager <3
Meg og Eli <3
Liten smakebit av min sommer 2017…
Kanskje det kommer en del 2, om dette innlegget falt i smak. Kommenter under.
Ha en fin torsdag folkens.
Lina.
One morning she woke up different. It was this day her life changed ♥
God natt, Lina.
Fanget i egen kropp og sinn.
Det finnes mange synlige sykdommer som gjør at man blir fanget i sin egen kropp – du, dere – jeg har full respekt og medfølelse. Men, her skal jeg forklare hvordan det føles å være 100% frisk utenpå og fysisk frisk inni, allsa ingen synlige sykdommer. Alikevel opplever jeg sterke smerter innvendig, det kan være i et bestemt organ, hele magen eller ryggen/korsryggen.
Jeg går rundt med konstant sug/dårlig følelse i magen, en følelse som forteller deg at; “snart skjer det noe farlig”, “nå smeller det”, “pass på” – konstant, en urolig, ubehagelig påminnelse på at “noe”, jeg vet ikke hva, men noe er feil. Leger kaller det angst – noe jeg selv ikke forsto før ganske godt oppi 20 årene. I mitt minne kan jeg huske denne følelsen som veldig liten, en usikkerhet man selv ikke har kontroll over eller kan få kontroll over.
Om denne følelsen skapes av usikkerhet eller vanskelig tid i barndom, ungdomstid eller ung-voksentid – spiller egentlig ingen rolle fordi denne følelsen man går med i kroppen unner jeg ingen. Når jeg utviklet denne magefølelsen vet jeg ikke helt sikkert, men mistenker at den stammer fra barndommen en gang, som igjen har utviklet seg til sinne, uro, usikkerhet, sosial angst, panikkanfall, tapt skolegang, lite arbeidserfaring, “kastet” bort mange år med kamp mot et system som ikke fungerer eller snakker sammen (NAV – DPS – Fastlege).
Når man gang på gang ber om hjelp, til psyken, økonomi, utdannelse og jobb – men blir møtt med en kald skulder eller ingen tilbakemelding i det hele tatt. Ja, da er det vanskelig å holde på den motivasjonen man har klart å bygge opp selv, man får null mestringsfølelse, følelse av å ha no verdi som menneske, verken som egen person eller å kunne være/bidra til samfunnet.
Det finnes mange måter å kunne kontrollere disse negative tankegangene eller følelsene – men det er mye arbeid, man må vite hva slags teknikker man skal bruke og ikke. Og ikke minst være aktiv i hverdagen og bruke disse “verktøyene” for å mestre de tingene man synes er vanskelig. Dette tar tid, mye arbeid, man blir sliten – fordi du endrer en tankegang som har blitt til en automatisk tanke man egentlig ikke har kontroll over. Derfor må man ta kontrollen selv, og det er tøft.
Jeg står i speilet; ser meg selv inn i øyene før jeg sminker meg eller dusjer. Forteller meg selv: “Jeg er bra nok”, “Jeg gjør mitt beste”, “Dette blir en bra dag”, “Dette møtet kommer til å gå bra” osv… Dette gjenntar jeg minst 10 ganger høyt….og helst skal jeg gjøre dette hver eneste dag. Og jeg kan med hånda på hjertet si at det funker, men det tar utrolig mye av deg – uansett, det er verdt det.
Og viktigst av alt; DU er verdt det <3
Ha en fin onsdag alle sammen.
Ta vare <3
Hei!
Herlighet, sola skinner, himmelen er knall blå – sminken er på, smilet er like så…i dag er en fin dag!
Og, forresten glemte jo helt en tatovering – som er en av de viktigste…men vanskeligste å forklare alt rundt.
Foto: Jakub Sowa Artist: Max Jensen Studio: The Serpent Twin. Oslo.
#coolkidsneverdie <3
Kanskje kommer et mer utfyllende innlegg om denne tatoveringen…
Men den som venter på noe godt…
Åh, en sjel som meg elsker tatoveringer.
Jeg har selv siden 2010 fått nå 18 stykk.
Alle har sin historie, som forteller en om en person, hendelse, en forandring eller bare er et symbolikk på noe som har forandret livet mitt.
Det er ikke alle detaljer i historiene bak tatoveringen mine jeg kan fortelle, men jeg kan vise alle med bilder. Forklare når, hva, hvor og hvem som har tatt dem.
Min aller første tatovering er en morsom historie. Jeg husker ikke noe særlig annet enn at jeg poset et bilde stolt på fb etter den var tatt.
1
2010 – Artist: Max Jensen -The serpent twin tattoo, St.haugen Oslo.
2
Neste var 4 timers session hos Max, midt på foten…Det er en av mine vondeste, men ikke den aller vondeste..den kommer litt seinere..
Tatt i 2011, ganske raskt etter den første. Holdt seg like fin, bare litt svakere i fargene. Men alle linjer er der fortsatt. 2011 – Artist: Max Jensen – The serpent twin tattoo, St.hagen – Oslo.
3
Neste er en minne tattovering jeg tok for en venninne jeg mistet da jeg var 19. Har tatovert hele navnet hennes på fingeren. Men den vil bare ikke sitte. Og det er egentlig helt ok, fordi da kan jeg velge selv om jeg skal vise den eller fortelle historien bak den og hun.
2013 – Artist: Max Jensen – Studio: The serpient twin tattoo. St.haugen – Oslo.
4
Neste er en jeg tok i Amsterdam. Lang historie, kort: Fikk tur til Amsterdam i bursdags gave av en jeg holdt på med da. Jeg ble med, det ble kaos. Skal ikke gå nærmere i detaljer, men han tok flyet hjem og jeg tok tog. Tog igjennom Nederland, Tyskland til Danmark. Så bussen fra Danmark – Norge…Slitsom tur, men egentlig verdt minnene som man bare må le av i dag.
Allsa, en blomst, med navnet mitt?!… Forresten: ikke ta tatovering i utlandet. Den lilla fargen i blomsten reagerer på sollys. Jeg får blemmer, den blir hoven og klør sikkelig. Må bruke solfaktor 50 på den for å unngå dette. Så anbefaler å ta tatovering i Norge, eller i et studio der du kjenner de som jobber der, rutinene deres og følg med på at de holder seg til de reglene man skal innenfor renslighet osv. Dette er ekstremt viktig om du skal få et fint resultat, gro prossess osv.
Artist: Ukjent. Studio: Ukjent – fant et jeg syntes så “rent” ut av alle de som fantes i området og valgte det. Anbefales ikke!
5
Neste er det en frøken som har tatt som heter Trine Grim. Jobber på Lucky 7, i Oslo. Super dyktig dame som har tatovert i mange, mange år. Hun er ikke den rimligste, men du sitter igjen med en tatovering ingen andre har i hele verden, hun er veldig flink med sort/hvitt tatoveringer og lager store til små.
Hun har laget to på meg, her kommer de:
Dette er på samme fingeren jeg har navnet til venninnen min som ikke er her lenger. Tok denne mexikansk inspirert hodeskalle, med to hjerter – et for meg og et for henne <3
6
Andre tatoveringen hun har laget er på hele overarmen. Og er en av de største/dyreste jeg har.
Artist: Trine Grim. Studio: Lukcy 7, Oslo.
7
Her har vi en mandala, som min trofaste tatovør rett og slett reddet. Jeg var helt desperat etter ny tatovering og skulle ha den midt oppå hånda. Jeg søkte på google og fant fort et design jeg likte godt som kunne blitt tegnet om med hjerter osv. Jeg ringte rundt til alle mulige studioer i Oslo, ingen kunne ta meg inn uten om et. Skal ikke navngi det her, men *kremt* drar aldri tilbake dit igjen.
Uansett, min gode kompis Max fiksa den opp.
Den er ikke ferdig, håndleddet osv skal gjøres noe med. Hva vet jeg ikke helt enda, men jeg har mange lure ideer.
8
Buddy <3 Min første egene hund, fikk han i 2010.
Samtidig tok jeg denne:
9
“Life is a balance of holding on and letting go”
Artist: Max Jensen Studio: The serpien twin tattoo. St.hanshaugen, Oslo.
10
God blanding av runer, maya osv. Ba han bare finne ulike symboler han synes passer min personlighet, tegna frihånd med tusj også bare tatoverte han slik han ville.
Jeg er super fornøyd med denne, og er en av de jeg får mest oppmerksomhet for og komplimenter for.
Artist: Max Jensen Studio: The serpien twin tattoo. St.hanshaugen, Oslo.
11
Dronning krone, kun fordi jeg leiter etter Kongen i livet mitt.
Hvor er du? Jeg veit du finnes der ute et sted..
Artist: Max Jensen Studio: The serpent twin. St.Hanshaugen, Oslo.
12
Ulven. Jeg er imot at man skyter ulv fremfor å passe på sauene. De er en grunn til at man hadde sauegjetere før. Uansett, det er en helt annen diskusjon. Denne måtte jeg ta over to runder. Så her her et bilde fra første dagen, uten blekk og etter med.
Her er den halvferdig, allsa den skulle straks tatoveres neste runde for å gjøre den ferdig.
Her er ulven helt ferdig. En av mine favoritter og har utrolig mange fine detaljer.
Artist: Max Jensen Studio: The serpent twin. St.Hanshaugen, Oslo.
13
Hvithai tann
Artist: Nicolas Hauscarriga Studio: Electric East Tattoo, Oslo.
14
Vondeste, kjipeste, værste tatoveringen jeg har tatt. Men overlevde og fikk den ferdig.
Veldig fornøyd med plasseringen, hvordan den ser ut i dag og behandlingen jeg fikk under session.
Han er ekstremt flink og har jobbet mange, mange år med dette.
Artist: Nicolas Hauscarriga Studio: Electric East Tattoo. Oslo.
15
A – fordi sønnen min heter Aslak.
16
Sist, men ikke minst min nyeste sommerfugl:
Artist: Max Jensen Studio: The seprent twin. St.Hanshaugen, Oslo.
Sånn, der har dere alle mine stoltheter. Og fler vil det bli, jeg har mange planer.
Men det kommer seinere i et annet innlegg.
Ha en kjempe fin tirsdag alle sammen.
