De gode dagene.
De gode dagene kommer. Der alt er lett, der pusten flyter som den skal, og latteren kommer som om det er det mest natuligste i verden.
Men det er for langt mellom dem. Jeg ønsker meg fler av de gode dagene, og ikke så lange strekker med håpløshet.
Jeg tror man kan takle de mest utrolige utfordringer, gang på gang. Men per gang så vil hver situasjon som setter et vist inntrykk endre måten du videre tenker.
Som igjen former det du gjør og sier.
Så når folk sier: “Men jeg ser deg jo smile” “Det er jo dager der du virker glad”
Ja, klart jeg har dager og stunder der alt er fint, og alt flyter som om det skulle vært helt normalt.
Men, det ligger alltid noe å skurrer inni meg, sånn bakerst i hjerne margen. Noe som skraper, noe som skurrer som en ulyd, som forteller meg at ingenting varer evig og alt er bare små øyeblikk. Øyeblikk med lykke, øyeblikk med glede, øyeblikk med håp.
Så er det opp til en hver hvor mye du selv velger å prissette disse øyeblikkene. Om du faktisk i det hele tatt har mulighet og kapasitet til å glede deg over de tingene, når man har det tungt. Noen ganger er det nesten for vondt å tenke og mimre til gode ting når savnet er stort eller det føles fjernt fra det som er virkelig nå.
Jeg skal ikke gi opp.
Lina,