Tinder date på Angst Bar

Tinder date på Angst Bar. 

p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px ‘Helvetica Neue’; color: #454545}
p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px ‘Helvetica Neue’; color: #454545; min-height: 14.0px}

Hun har tatt på seg de mest vanlige klærne hun fant i skapet. Hun er i starten av 20 årene, har langt mellom blondt hår, naturlig farge. Håret er løst, ikke stylet på noen som helst måte. Hun ser veldig hverdagslig ut, som om hun skal på skolen eller akkurat kom fra student gruppa. 

Men dette er bare for å virke som om hun ikke prøver for hardt. Sminken avslører uansett innsatsen og forventingene hennes til daten.

 

Først sitter hun alene på bordet. Ikke bestilt seg noe enda. Venter bare veldig spent på hvem denne tinder-karen er. Titter raskt rundt seg, ser på telefonen. 

Plutselig lyser øyene hennes opp, hun smiler, men blir litt usikker fordi i det hun vinker får hun ikke noe annen respons en at han fortsetter å se og skrive på telefonen hans. Hun blir sittende litt for å sjekke om han virkelig ikke oppfatter at hun vinker til han.

Hun merker godt at jenta som sitter aleine på bordet rett ved legger veldig godt merke til vinket hennes og hele situasjonen.

 

Det hele gjør at hun reiser seg for å møte denne gutten hun er nesten helt sikker er samme hun har snakket med over Tinder og henter det innerste motet for å gå bort for å hilse.

Hun klarer å lure seg mellom alle bordene som så tett står inntil hverandre på uteserveringen på Angst Bar i Oslo sentrum. Men lett er det ikke, ikke uten å virke klumsete og litt for søt.

Videre så møtes de plutselig, et hei blir et håndtrykk som igjen blir en klem. En kort, men bekreftende klem på at hun faktisk står med riktig person.

 

Hun har allerede fått med seg at han har virkelig prøvd å pynte seg. Skjorta på, shorts men alt for fin til standa og sko hun aldri kunne sett for seg at han faktisk eide. Men fin synes hun han er. Det er tydelig, på både kroppsspråk og holding.

Hun går å bestiller noe drikke etter hun sikkert har plassert han strategisk på plassen hun har valgt ut.

Hjertet banker fortere enn normalt i baren og hun kjenner hun nesten gruer seg til å gå ut igjen til han. Og tenker for seg selv «er det ikke egentlig mannen som skal fikse dette» «jaja, vi får se hvordan dette går» «han har jo pynta seg» «det har ikke jeg, eller jeg har sminka meg, men ikke pynta pynta meg» «håper han ikke tror jeg ikke bryr meg fordi jeg har så laidback stil»

 

Hun bestiller en cocktail til seg selv, og en øl til han. Han smiler med begge tenna når hun kommer ut, før han lukker munnen og smiler med øyene til henne på en måte som får henne til å føle seg trygg.

 

«Okei, greit nok. Jeg tar første runde. Han tar sikkert neste. La oss prate» er det eneste hun klarer å tenke før de flyter videre i pratens glade dans og romans.

 

Rundt dem er det alle slags mennesker. Det er slutten av felles ferien, men akkurat her merkene du ikke mye til akkurat det. Oslo, byen som aldri slutter å puste. Dag som natt, evig hjertetak. Rundt er det latter, masse snakk, funky musikk og generelt god stemning.

 

Lokalene er fargerike, samtidig grå. Som en liten hemmelig gate i Oslos kaos, som plutselig minner deg bittelitt om noe nytt, noe annet. Nesten et annet land. Men du er bare på Angst bar. Veldig tidsriktig, koselig, lite pust i bakken, der du kan gjemme deg og daten din pent ved et bord.

 

Skulderen er lavere nå, pulsen er rolig og hun bare nyter. Nyter historietime de slenger mellom hverandre som om det var en gym time på skolen. Lettere kunne det ikke bli. Hun prøver å overbevise han om at hun ikke liker han så godt, men godt nok. Hun vil jo ikke virke desperat eller som om dette er noe hun ofte gjør.

Eneste hun vil er at han bare skal fortsette å vise samme interesse og iver som han gjør nå. Fordi det merker hun at hun virkelig liker, hun liker mye ved han og det får hun til å drømme.

 

Videre forsvinner de ut i Oslo sine gater, hvor de vandrer vet jeg ikke. Hvordan historien ender, aner jeg heller ikke. 

 

Jeg kjenner henne ikke, jeg satt der bare selv og var hun jenta som la merke til vinket hennes og det minnet meg selv om hvordan det var da jeg var 20 år ung, eventyrlysten, spent og på date med en for første gang. 

 

Lina. 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg