Blackout / blankt kapittel Del.3

Blackout / blankt kapittel.

En sann historie fra 2010, min historie.

Del.3

Det var varmt ute, minst 25 grader. Jeg hadde på meg den klassiske korte røde shortsen, en enkel tanktop og søte røde kilhelsko som var litt high school inspirerte. Håret rakk nesten ned til rumpa og mine sprettende 50 kg på 1.70 var pent fordelt utover kroppen min. 

Jeg var i min beste alder, det var sommer, jeg følte meg bra og syntes jeg var ei fin jente. Angsten var der så klart, men jeg holdt den hele tiden nede med piller som gjør deg rolig, valium var helt klart favoritten. 

På denne tiden hadde jeg allerede vært ut og inn av psykeratrien siden jeg var 19 år. Får diagnosen Bipolar II, ADHD og Uspesifisert spiseforstyrrelse. Blir like fort kasta på medisiner, jeg nekter både anit psykotiske medisiner og lykkepiller. Og har da noe de så pent kaller stemningsstabeliserende medisiner som jeg gikk på. Litium og Lamnictal. Dette er en helt annen historie jeg kommer tilbake til senere, men jeg sluttet på disse medisinene rett før 2010. 

Samlivsbruddet mellom meg og typen gjorde at jeg ikke hadde noe sted å bo i hele 5 måneder. Så da bodde jeg hos venner helt til jeg endelig fikk leilighet på høsten. 

Jeg har jo angst fra før og når jeg da i en dyp depresjon over dette samlivsbruddet ble tilbudt min første valium var jeg solgt. Jeg husker akkurat hva jeg tenkte den dag idag; “Hvorfor har ingen leger eller ingen fortalt meg om dette før? Dette funka jo faktisk. All den klumpen med uro i magen bare forsvinner, jeg kan være meg og ha det bra samtidig, fantastisk! ” tenkte jeg. 

Og så fort kan en lite ubevist avgjørelse ta livet av deg, forandre livet ditt for alltid, gi deg en avhengighet du aldri helt vil bli kvitt, man mister venner, gjerne de nærmeste, familie, jobb og alt som betyr noe for deg i livet vil sakte, men helt garantert sikkert bli mindre og mindre betydningsfullt. Du ser ikke din egen forandring, har ikke sjangs. Men med et pillemisbruk forandrer personlighet seg helt enormt. Men man klarer ikke å se det selv, alle rundt deg som kjenner de ser det. 

Det er snakk om et helt år, et helt år der jeg starter med en liten blå valium hver dag, som utvikler seg over mange måneder, igjennom hele sommeren, høsten og helt til starten av neste år 2011 og mot en ny sommer kommer jeg ut av det helvete jeg levde. 

Jeg husker mye, jeg har glemt like mye. Heldigvis tok jeg masse bilder og filma til tider, det er mye av hukommelsen min. Ellers hadde jeg mye venner og situasjoner rundt meg jeg kobler minner til fra denne perioden. Jeg skriver dette ned fordi jeg har et behov for å få plassert det et sted. Jeg opplevde voldtekter, psykisk taktisk utnytting og jeg ble rettogslett foret med dop for at et viss menneske skulle kunne gjøre som han ville med meg. 

Resten av historien kommer, jeg må bare ta litt for litt. 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg