Useriøs og uærlig sosialarbeider - skam deg!
Okei...idag atter en gang har vi måttet krangle, gråte og bli sinna for at noen skal ta oss seriøst.
Skal det være nødvendig i det hele tatt?
Nei! Jeg trodde at en som jobbet på Sosialen skulle høre på, informere og hjelpe personen som oppsøker dem.
Jeg føler ofte at jeg ikke blir trodd eller tatt seriøs.
Og jeg føler virkelig ikke for å måtte forklare situasjonen min og helsen min i detalj til 4 forskjellige mennesker som jobber der før man faktisk får svar på de tingene man spørr om.
Tenker de noengang på at jeg kommer med ganske personlig, pinlig og sitter i en vanskelig situasjon?
Det er jo en grunn til at jeg står der kl 08.00 om morningen, jeg trenger hjelp!
Min hjelpende hånd innenfor NAV (jeg har null kritikk til NAV, da dette har fungert kjempe bra for meg) kom med et tips at man kan søke hos Sosialkontoret om penger til depositum.
Hun sa at det var vanskelig og veldig få får dette,
men hun trodde at jeg med min sak kunne komme igjennom og få den hjelpen vi trenger.
Idag tropper vi opp på NAV/Sosialkontoret (de er i samme bygning) klokken 08.00,
med alle papirene vi hadde fått beskjed om å ta med.
Trekker kølapp til Sosialkontoret og setter oss for å vente.
Når det blir vår tur går vi bort og prater med en dame.
Jeg forklarer situasjonen med NAV & tipset, litt om flyttingen og depositumet.
Hun sier hun aldri har hørt om det og sender meg til Boligkontoret (de er også i samme bygning).
Hele 20 minutter senere kommer endelig inn til Boligkontoret, jeg forklarer igjen om NAV & tipset, litt om flyttingen og depositumet.
Det første hun sier er; De eneste som kan ha noe med dette å gjøre er Sosialen! Jeg setter dere videre i kø der jeg.
Så kommer vi til hun første dama igjen.
Jeg forklarer hvordan jeg hadde blitt forklart ordningen og at det er veldig rart at NAV hadde fått tips om at dette kunne fungere for meg også fantes det pluselig ikke.
Hun står å ser meg rett i øynene, smiler og sier; Nei, det finnes ikke. Vi har ingen lover om dette, kun garanti.
Jeg gir meg ikke og diskuterer frem og tilbake.
Tilslutt blir hun usikker, går til nabokontoret og ringer etter en annen dame.
Vi må sette oss å vente igjen.
Plutselig kommer det en annen dame som viser oss inn på et kontor.
Jeg må igjen forklare situasjonen - om tipset, flyttingen og depositumet.
Vi blir stående en stund og hun vil ikke si at det faktisk er en løsning som den jeg har fått høre om.
Hun snakker om at det er best at man får pratet med huseier slik at man kan få sosialgaranti, selvom jeg hadde sagt flere ganger at de ikke godtok sosialgaranti.
Så sier hun; men da får dere gå i banken, som alle andre!
Hvor frekt er ikke det?
Vi har vært i banken din treige dust!
Hvorfor tror du jeg står her?
Jeg suger i å styre med økonomi og penger!
Det er en del av sykdommen min og jeg jobber med det!
Må jeg virkelig nevne hver eneste av de aller mest elendige og flaueste sidene mine for å bli tatt seriøst?
Tror folk at man prøver å lure til seg penger?
At jeg ikke gidder å jobbe?
Om noen tror det tar de helt feil, jeg vil bidra, jeg vil gjøre noe verdig i dette livet & jeg vil jobbe.

Det endte opp med at hun fant ut at vi ikke hørte til det kontoret, men måtte dra til et annet et for å søke.
Ja, fordi du kan søke om det, det er bare sykt få som får det og kun i krise krise situasjoner.
Du må liksom dra informasjonen ut av de og ofte blir ting feil. Lattelig mener jeg!
Da var klokka så mye så min kjære måtte på jobb og jeg var sikkelig crappy humør.
Vi har bestemt oss for å ta feriepengene hans, selvom det stinger i hjertet.
Der ryker nok Roskilde reisa vår til sommeren, ingen utbetaling i Juni
og vi må stresse som faen med husleia den måneden.
Midt på sommeren...Jippii!!
Jaja...uansett vi får berget drømmeleiligheten...
Håper det er verdt det ♥
Puh deilig med en sikkelig utblåsning.
Takk, bloggen og beklager lesere for negativitet.
Må bare dele den utrolige behandlingen...synes det er rettogslett dårlig gjort.
Orker ikke å dra dit mer, blir jo helt utslitt av det.
- til dere lesere allsa, ikke sosialdama!!
Skal det være nødvendig i det hele tatt?
Nei! Jeg trodde at en som jobbet på Sosialen skulle høre på, informere og hjelpe personen som oppsøker dem.
Jeg føler ofte at jeg ikke blir trodd eller tatt seriøs.
Og jeg føler virkelig ikke for å måtte forklare situasjonen min og helsen min i detalj til 4 forskjellige mennesker som jobber der før man faktisk får svar på de tingene man spørr om.
Tenker de noengang på at jeg kommer med ganske personlig, pinlig og sitter i en vanskelig situasjon?
Det er jo en grunn til at jeg står der kl 08.00 om morningen, jeg trenger hjelp!
Min hjelpende hånd innenfor NAV (jeg har null kritikk til NAV, da dette har fungert kjempe bra for meg) kom med et tips at man kan søke hos Sosialkontoret om penger til depositum.
Hun sa at det var vanskelig og veldig få får dette,
men hun trodde at jeg med min sak kunne komme igjennom og få den hjelpen vi trenger.
Idag tropper vi opp på NAV/Sosialkontoret (de er i samme bygning) klokken 08.00,
med alle papirene vi hadde fått beskjed om å ta med.
Trekker kølapp til Sosialkontoret og setter oss for å vente.
Når det blir vår tur går vi bort og prater med en dame.
Jeg forklarer situasjonen med NAV & tipset, litt om flyttingen og depositumet.
Hun sier hun aldri har hørt om det og sender meg til Boligkontoret (de er også i samme bygning).
Hele 20 minutter senere kommer endelig inn til Boligkontoret, jeg forklarer igjen om NAV & tipset, litt om flyttingen og depositumet.
Det første hun sier er; De eneste som kan ha noe med dette å gjøre er Sosialen! Jeg setter dere videre i kø der jeg.
Så kommer vi til hun første dama igjen.
Jeg forklarer hvordan jeg hadde blitt forklart ordningen og at det er veldig rart at NAV hadde fått tips om at dette kunne fungere for meg også fantes det pluselig ikke.
Hun står å ser meg rett i øynene, smiler og sier; Nei, det finnes ikke. Vi har ingen lover om dette, kun garanti.
Jeg gir meg ikke og diskuterer frem og tilbake.
Tilslutt blir hun usikker, går til nabokontoret og ringer etter en annen dame.
Vi må sette oss å vente igjen.
Plutselig kommer det en annen dame som viser oss inn på et kontor.
Jeg må igjen forklare situasjonen - om tipset, flyttingen og depositumet.
Vi blir stående en stund og hun vil ikke si at det faktisk er en løsning som den jeg har fått høre om.
Hun snakker om at det er best at man får pratet med huseier slik at man kan få sosialgaranti, selvom jeg hadde sagt flere ganger at de ikke godtok sosialgaranti.
Så sier hun; men da får dere gå i banken, som alle andre!
Hvor frekt er ikke det?
Vi har vært i banken din treige dust!
Hvorfor tror du jeg står her?
Jeg suger i å styre med økonomi og penger!
Det er en del av sykdommen min og jeg jobber med det!
Må jeg virkelig nevne hver eneste av de aller mest elendige og flaueste sidene mine for å bli tatt seriøst?
Tror folk at man prøver å lure til seg penger?
At jeg ikke gidder å jobbe?
Om noen tror det tar de helt feil, jeg vil bidra, jeg vil gjøre noe verdig i dette livet & jeg vil jobbe.

Det endte opp med at hun fant ut at vi ikke hørte til det kontoret, men måtte dra til et annet et for å søke.
Ja, fordi du kan søke om det, det er bare sykt få som får det og kun i krise krise situasjoner.
Du må liksom dra informasjonen ut av de og ofte blir ting feil. Lattelig mener jeg!
Da var klokka så mye så min kjære måtte på jobb og jeg var sikkelig crappy humør.
Vi har bestemt oss for å ta feriepengene hans, selvom det stinger i hjertet.
Der ryker nok Roskilde reisa vår til sommeren, ingen utbetaling i Juni
og vi må stresse som faen med husleia den måneden.
Midt på sommeren...Jippii!!
Jaja...uansett vi får berget drømmeleiligheten...
Håper det er verdt det ♥
Puh deilig med en sikkelig utblåsning.
Takk, bloggen og beklager lesere for negativitet.
Må bare dele den utrolige behandlingen...synes det er rettogslett dårlig gjort.
Orker ikke å dra dit mer, blir jo helt utslitt av det.
Freaky
26.jan.2010 kl.20:09
Finn deg en punchingball,drikk øl,eller finn typen din og krev kos,hehe..
Håper det ordner seg:)
Natalina
28.jan.2010 kl.18:34
Det løser seg alltid ;)